Melbourne, Australia i kveld, og en tur gjennom Lygon Street, berømt for sin etniske kjøkkener. En etter det andre gate restauranter med bord og stoler rett ut på fortauet til trafikken, dekket med persienner og oppvarmet med gas ovner. Med en temperatur på rundt 16 grader celcius, man kunne vært på hvilken som helt byen i sørlig Europa. Valg til middag var enormt, fra indisk, thai, kinesisk, moroccan, tyrkisk, gresk, you name it….. Jeg stoler alltid på mage følelsen og velge restauranter med få ledig border og folk som se lokalt ut. Regel nr. 1 er aldri spiser da menyen er trykket i flere språk. Jeg spiser sjeldent pasta, ikke fordi jeg ikke liker det, men fordi jeg tenke karbohydrater og lettere løsninger. Men, man lever bare en gang ikke sånt, og da falt en Italiensk restaurant og en Spaghetti med sjømat ned fra himmelen. Jeg må også sier at det var himmelsk – muligens den beste pasta, i hvert fall Marinara saus jeg har spist i hele mitt liv. Helt utenom det vanlige med smaker jeg har ikke opplevd før. Etter jeg alvorlig talt hadde slikket tallerken tørr, var jeg rett inn på kjøkkenet til å snakker med koken. Jeg ville ikke reist vekk uten å har fått med meg oppskriften. Dag 1:- lager men en kraft (bisque) fra krabbe skjell, selleri, gulrot, løk, timian og hvitvin. Det skal kokes ned, og alt skal ligge overnatt og trekke, før siling. Dag 2:- kok opp spaghetti. Fersk sjømat – blåskjell, blekksprut, reker og kamskjell kokes på en grill på høy varmen og kun nok for å skifte farge! Fres hvitløk i oliven olje med flak av tørket chili, skiver grønn habanera chili, skiver vårløk, og pepper. Ha kokt pasta opp i olje med krabbe kraft og tilslutt rør in kokt sjømat. Jeg neste er uten ord for den deilige smaks kombinasjon som bæret preg av grill samt ubeskrivelig diskret lett smaker. Husk det neste gang du skal kaste krabbe skjell. Denne må du bare prøve.

Spaghetti Marinara like you have never had before
Melbourne, Australia this evening and a walk along Lygon Street, famous for its ethnic kitchens. One street restaurant after the other, with tables and chairs placed right out onto the sidewalk, covered with pergolas and warmed by gas ovens. With a temperature of around 16 degrees, you could have been in any city in southern Europe. The choices were enormous for dinner, from Indian, Thai, Chinese, Moroccan, Greek, you name it….I always trust the feeling in my stomach and choose restaurants with few available tables with people that look local. Rule number 1, is never eat where menus are printed in several languages. I seldom eat pasta, not because I do not like it, but because I am thinking carbohydrates and lighter options. However, we live only once don’t we, and an Italian restaurant and a Spaghetti Marinara fell down from heaven. I must also mention that it tasted heavenly – possibly the best pasta, at least the best Marinara sauce I have ever tasted in my life. It was very unusual with taste combinations I have never experienced before. After I had literally licked the plate dry, I went straight into the kitchen to talk with the cook. I would not go away from there without the recipe. Day 1 – make a bisque (stock) from crab shells, celery, carrots, onion, thyme sprigs and white wine. It should cook down and reduce, and everything will lie together overnight to soak in the flavours, before separating. Day 2 – cook the spaghetti. Cook fresh seafood – mussels, squid, prawns, scallops on a grill at high temperature until they just change colour! Fry garlic in olive oil with some flakes of dried chili, slices of green habaneros chilli, slices of shallots and pepper. Add the cooked pasta and the crab stock. At the end add the seafood and combine. I am nearly without words for the delicious taste combination that carried a hint of grill and an indescribable discreet light taste. Remember that the next time you are going to throw away crab shells. You need to try this.